> Five Monologues From the Past : annirenbuan.com
Five Monologues From the Past. Walk Around Here, Look Through There, Listen

Akershus Kunstsenter
2013

tata

Jeg sa til henne se, vi frøs i et skur utenfor en by, vi var på vei et sted, hadde krøllete kart i sidelommen, skrivebøker vi skulle skildre reisen i. Men det var så tomt. Du gråt i soveposen et sted utenfor Frankfurt. Vi hadde sett hjortekalver fra togvinduet, men det hjalp ingenting.

Det lå bundet opp i meg. Et rift, et sagblad, jeg tegnet ikke lenger streker, forlot materialet, gikk ut i det åpne, solte meg under institusjonslampene, så byen fra en annen vinkel, så gikk jeg hjem og tilkalte deg. En mørk båt er på vei over havet.

Ville bare beskrive dette hjørnet. Stuas hjørne der lampa uopphørlig står og stirrer. I stedet blir det dette: min far tar ned min mors pyntefat, hennes bibelsitat og spikrer opp et dyrehode i tomrommet. Når hun kommer hjem fører han henne inn i stua med bind for øynene, og idet han fjerner det sier han tata:

En hvit lapp ble sendt rundt i klasserommet. Til slutt var det du som tok ansvaret og svelget den. For en tid følte du deg fylt opp med mening, du tok den døde fuglen inn i huset. Tømte båten for vann med hendene.

Dette mennesket gir ikke lenger fra seg livstegn: se de forsiktig nedtrukne øyenlokkene, håret gredd ut til sidene, kjenn det smittsomme pigmentet, spikrene som fester skjøtene, kjenn varmen i papiret, vær nøye med å bytte ut lysene med jevne mellomrom. Sitt hos dette mennesket, len deg over det, kjenn balansen i fallet. Bytt lysene.

Jeg tenkte på den blå veggen på soverommet ditt, og at når du spiste blåbær så det ut som om du hadde bitt over ei blekkpenn. Magesekken i den døde kroppen, som en støvsugerpose i en avslått støvsuger. Det luktet sprit av munnen din når du kom hjem. Jeg la meg et annet sted i huset for å straffe deg. Jeg hadde hele natten en følelse av at noen sto bøyd over meg. Dette markerte foreløpig slutten på de blå arbeidene.

12 femten-tonns anker henger i endene på to tusen meter lange kjettinger fra oljeriggen. Dyr avlives pågrunn av sin eiers alder,et hoppeslått sprekker i lekeparker i Zaqatala. I dyrehagen i Dar-Es-Salaam fødes en bengal-tiger langt fra de sibirske sletter, langt fra Royal Albert Hall.

Det verdiløse papiret, det stensilerte Vizma Belševica diktet som en opphøyet tristesse: å stille ut en tyngde på noe nesten helt vektløst. Ideen om det bakterieløse, syntetiske og rene, alle dem som aldri kommer til å kjenne gleden av å bli slikket ren av en gatehund. Alt omkring har en vekt, alt som gis vekt har en betydning, all betydning er i midlertidig. Vi sto på høyden over byen. Alt føltes fremmed, men vi var vendt mot hverandre. Jeg sto på en pidestall i deg, og du på en pidestall i meg.

Eivind Hofstad Evjemo, 2013

Whatever I do, All Remains the Same. Adjourned.
Drawing: drypastel on paper (75 x 1.5m), diabas stone
310 x 25 x 25 cm
2011-13
Whatever I do, All Remains the Same. Adjourned.
Detail
Faltering Mass
Drawing: drypastel on paper (3 m)
62 x 51 cm
2012-13

The Force
Plaster
60 x 23 x 5 cm
2013
Listen:
Drawing: drypastel on 38 sheets of paper, PVA-glue, leather strap
135 x 220 x 8 cm
2013
Listen:
Detail
Listen:
Detail
With(hold)in(g)on
Drawing: drypastel on 15 sheets of paper, PVA-glue, leather strap
180 x 100 x100 cm
2013
With(hold)in(g)on
Detail
With(hold)in(g)on
Detail